tirsdag 10. mars 2015

Har du negler?




Hvorfor blir jeg litt redd ved synet av lange, røde negler? Kanskje ikke så redd for rødfargen, men definitivt litt skremt av lengden.

Som en liten jente, med blanding av skrekk og fryd var jeg opptatt  av vampyrer. På TV-en hadde vi et stumfilmprogram. Og da tema var vampyrer, fikk jeg med meg i hemmelighet for mor, et par produksjoner, hvor hovedeffekten  var utstrakt bruk av skygger på vegger. Alle vampyrene var utstyrt med fryktinngytende profiler,  pukkel og hendene hadde utelukket veldig, veldig lange klør, som hadde en sterk effekt på meg. Jeg tror ikke jeg er kommet meg ennå etter de forbudte seansene. Utvilsomt har det gjort noe med mitt forhold til negler.






Så det er nok en godt gjemt, men ikke glemt grunn til at jeg foretrekker korte, velstelte, naturlig rosa negler i alle sammenheng.

Jeg må innrømme det, at jeg ser på hender til folk, både menn og kvinner. Og om naturen var ikke så raus med å utstyre oss med slanke, lange fingre, så må vi leve med de fingre og negler vi har fått tildelt. Og der ute i byjungelen kan vi få mye assistanse, det finnes hundrevis av steder hvor vi kan få stelt både hender og negler. Men jeg har en bestemt følelse av at det er neglpynting som er mest i skuddet.

Neglkunsten utført av de mange profesionelle eller hjemmesnekred i verste fall, for de som kvier seg å betale noen tusen for påføring av kunst.
.
Flotte apekatter, små ansikter med tenner, striper i turkis og gult og påmalte blonder, varselstrekanter, regnbuer, prikker og kaker med krem på. Gud, så variert!







Effekten blir særs i øynefallende på tørre, røde og rue hender med hardt oppklippede neglbånd.

Hvorfor må jeg  alltid velge det kjedelige, vanlige og forsiktige, når valgmulighetene er uendelige?

Akk, så  trist.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er åpne for alle, velkommen!