onsdag 4. februar 2015

Vemodig vrøvel






Jeg har registrert at det går på Facebook et lite, trist vers som handler om hvor fint det var i gamle dager. Uten internet, uten mobiler, uten sosiale media. At vi levde ordentlig da. At folk fortalte muntlig til hverandre om at de liker noe, uten å måtte klikke på en "liker". At mamma ropte på oss fra vinduet, når middagen var klar, fordi ingen av oss hadde mobiler å ringe med. Å, hvor deilig tid det var.

For noe vrøvel!

Ville du forkaste hverdagen din med internet for å gjøre hva? Ikke jeg. Er jeg en viljeløs person som sitter fastbundet til pc-en eller mobilen? Har jeg kanskje ikke vett å kutte ut og ta meg en tur når jeg trenger luft?

Skal jeg ha dårlig samvittighet for min mobilbruk og apper som gjør at jeg følger med de og det jeg liker og dyrker?

Hva hadde jeg gjort uten alle matbloggene fulle av inspirasjon til dagens middag? Idag blir det gårdskylling fritt etter en nettoppskrift.

Og uten Vikipedia med all informasjon jeg trenger akkurat nå?

Og hva med alle mine foto som jeg  bearbeider og lagrer på nettet?

Jeg leser fortsatt papirbøker, skriver dagbok og leter frem gamle, matoppskrifter i en arkaisk matbok. Jeg går på teater og kino, elsker cafelivet og snakker gjerne med mennesker over en matbit og vin. Og vi drar på fjellet og klarer oss uten nettet noen dager. Og jeg sitter og strikker noen forferdelige  jakker til alle som vil ha dem.

Og en forutsigbar slutt på dagens tekst kommer her:

Jeg er en glad bruker og kan ikke tenke meg tilbake til mørke tider uten internet. Det eneste jeg ønsker, er øke mine ferdigheter for jeg har stor talent til å forklusse  ting på nettet og skape mye dramatikk om det. Hører du min Sønn?

Og appel: ikke lik det falske tøyset neste gang du kommer over det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er åpne for alle, velkommen!