onsdag 25. februar 2015

Tallet er fem (kilo)

Jeg kjenner på meg, at drømmen om våren presser på.










Jeg vil ut av varme klær, luer, store skjerf og skoletter. Ekvipasjen vår på 3 hunder, hvor av 2 trenger genser i vintersesongen vil også ut av  ullklærne og kjenne vårvinden på kroppen.

Jeg vil ut av min kropp også. Tallet 5 (fem) har alltid forfulgt meg. 5 kilo, altså. 5 kg for mye. Vinterklærne er gode både for å holde meg varm og ikke minst for å skjule barokke former.

Nøtter, mørk sjokolade, gorgonzolaosten, fløte i kaffen, rødvin, flytende honning, meierismør, tørkede frukt i min havregrøt, klatt rømme i suppen. Bye, bye. Snart skal de erstattes med gode minner.

For når vårsolen kommer frem for alvor, vil min lette minigarderobe ikke klare å dekke meg til.

Og tidene når det var nok  å kutte ut de deilige, fete matvarene for å få en veldreid kropp er dessverre forbi.

Den slappe muskulaturen trenger energiske, daglige work-outer, med hopp og slitsomme gjentagelser av dødelige øvelser. Høy puls, opp og ned og til siden. Det er ikke nok å ta med mannen og dyrehagen på en rusletur, er jeg redd.

Dato for trimtorturen er satt opp, det er ikke denne uken, det er sikkert. Og den er hemmelig, det er også sikkert.

Men enn så lenge, morgenkaffe med fløte smaker himmelsk.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er åpne for alle, velkommen!