mandag 5. januar 2015

Disiplin og samvittighet i hverdagen.

Disiplin. Smak på dette ordet. Her er det ikke prat om militær- eller skoledisiplin. Men egen disiplin i hverdagen, fraværede i mitt liv.

Jeg forbinder ordet med livslange forsøk på å ta meg sammen og gjennomføre mindre og større prosjekter som krever min fulle oppmerksomhet og fokus her og nå.
Resultatløs kamp, dessverre.

Det er så enkelt: avslutte et gjøremål for å gjennomføre et annet. Her og nå. Lett eller vanskelig?

Småting:pusse støvletter regelmessig, sy på den øverste knappen i kåpen, finne solbriller som forsvant en gang i august, rydde i telefonlisten på mobilen, levere et smykke til reparasjon, ordne i potterotet på verandaen, bytte pære i lommelykten jeg trenger for å plukke opp bærsjen til bikkjene i mørket.

Større ting: avsette en halv time daglig til trening, besøke en slektning jeg har ikke sett på flere år, planlegge detaljer til en sommerreise, lære meg livreddende behandling for hjertestans, lære meg utenatt et vers hver dag for å trene hukommelsen.

Utvalget av "ting å gjøre" er tilfeldig og ikke fullstendig,

Men livet går jo sin gang uten påsydde knapper og blankpussede sko, uten en godt planlagt reise, uten mine ferdigheter som livredder, for jeg er ganske god på å organisere hjelp.

Det går greitt med skippertak, det funker fint med ferietilfeldigheter, om jeg må så får jeg gjennomført ting ganske kjapt og fokusere til tusen. Jobber utmerket under press. Jeg tar meg fint sammen når jeg må.

Ikke det at jeg mener at disiplin i livet er overflødig, men den genererer så mye dårlig samvittighet, at det er på tide å avslutte drømmen om å gå som på skinner og heller fortsette å sortere gjøremål etter viktigheten i øyeblikket og lysten.

Dette sier jeg i starten på mine sølvår, synes dere jeg er kommet et lite stykke på riktig vei?








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er åpne for alle, velkommen!