fredag 30. januar 2015

En historie om en historie

Idag er det mimring.

For 1 million år siden har jeg avsluttet gimnas med veloverstått eksamen artium og var klar til den største event i livet til en 19-åring, skoleballet. Min skole arrangerte ballet i casinolokaler til marinen, som i seg selv var kvalitetsmerke.  Med levende orkester og greier. Og det var tillat med 1 glass vin til maten, i tillegg til at ballet varte til midnatt.

Vi fikk også lov til å ha med oss kjæreste eller partner.

Og til ballet, ville vi stille opp i drømmekjolen, alle som en.

Og her starter det en kort historie om skreddersker, som bar frem i lyset den ene generasjon etter den andre under den mørkeste kommunismen. For i butikkene var det INGENTING å kjøpe. De statlige butikkene var i praksis tomme for klær. Utvalget var diktert av 5-årsplaner, og hvis det ble banket gjennom å lage 500.000 slips i brunt, så var det bare brune slips å kjøpe, ferdig med det. Eller fiolette frakker med to høyrearmer og uten knapphull, vær så god!

Så hvordan hadde det seg at ute på gaten spankulerte den ene kulere dama enn den andre. Kledd i smarte klær, lekre og spesielle.

Vi hadde nemlig velfungerende skredderskehær. De beste var verdt sin vekt i gull. Vår egen Hanna bodde en liten togreise unna pluss spasertur på 20 minutter.  Hun var flink til å sy, men det var verre med logistikken. Vi fikk delta helt og fullt i hennes familieliv, for besøkene kunne ta opp til 5-6 timer. Hennes arbeidssystem var å sy og prøve, mens klienten var lett tilgjengelig. Uten matpakker til oss selv og kaker til henne, var besøket utenkelig. Hun holdt te, som vi drakk litervis mens vi smisket med henne. Mannen i huset likte oss dårlig og demonstrerte det ved hver lille anledning.

Etter 3-4 besøk var klesplagget ferdig, vi kunne endelig betale og slippe å bo hos Hanna og hennes tallrike familie til det neste syprosjektet.

Men før vi kom så langt, måtte vi selvsagt komme med en ide for klesplagget, som Hanna motvillig nedtegnet, for hun var kritisk, streng og uenig. Men det største problemet og nærmest umulige å løse, var å skaffe stoff til drømmen.
I perioder, dro vi ut hver ettermiddag og trålet stoffbutikkene i byen. Noen ganger, i den største desperasjon, dro vi på riktig langturer til småbyene 50-60 kilometer unna for å se etter stoffene. Denne gangen var det fånyttes.

Min ballkjole var desverre ikke i sikte på grunn av stoffmangel.  Tiden nærmet seg truende - hva gjør vi, hva gjør vi?

Jo,  Moda Polska kan være en redning, nystartet statsbedrift som tilbyr designerklær! Eller de restene som ikke ble eksportert, for bare det beste ble shipped ut til den rotne Vesten.

Mor tar med en hel månedslønn og vi tropper opp i den forbudte, rådyre butikken.  Moda Polska, som trosset det elendig nivået av polsk klesindustri. Moda Polska som er det nye, forgjettede. Kollosalt dyrt, men koste hva det koste vil, synes Mor.

Og i det vi går inn i det forbudte paradiset, ser jeg rett påballkjolen min. Helt enkel, hvit, kneslang med rund hals og uten ermer. Kunne ikke bli enklere. Helt hvitt. Månedslønn. Størrelsen passer, denne kjolen er sydd for min kropp.  Mor punger villig ut. Det glemmer jeg aldri, Mamma. Takk, Moda Polska, du reddet mitt liv.

Og da er det bare en ren formalitet å nevne at skoleballet var fantastisk og vellykket og jeg var den heldigste unge jenta i hele verden.

Og hvem sier at klær  ikke er viktig?





Bare så det er sagt. Det ble ikke tatt bilder på mitt ball. Men kjolen var omtrent som på henne.


mandag 26. januar 2015

Så hva er det med denne minimalismen?


Minimalismen.

Er det en trend, som snart forsvinner slik andre trender gjorde?

Er minimalismen oppfunnet for velstående mennesker som velger seg ekstremt kostbare, men sparsomme  i uttrykk, gjenstander?

Er det livsstil hvor man skal klare seg med mindre i hverdagen og lage sine egne pølser og syltetøy?

Er det å la være å bytte 50" tv-en og beholde 40" for en stund til?

Er det en skippertakopprydning i skuffer og skap og kanskje på boden?

Er det å kle seg bare i hvitt?

Er det å rydde badehylla og beholde bare ett organisk produkt dandert sammen med en fin, hvit klut?

Er det tips om hvordan organisere livet sitt som her?

Vi forstår alle på egen måte hva minimalismen innebærer.

Her er min  forståelse av det:

  •  lage plass i mine omgivelser og  hodet for det som er viktig for meg
  •  og ja, rydde opp i dokumenter, skap og pc-en for å få nok luft og oversikt som gjør  meg fornøyd
  •  få bort engasjementer, mennesker og gjøremål jeg fint kan klare meg uten
  •  tenke godt gjennom hva jeg binder meg til


Min prosess har startet for 2 år siden.

Det går smått, men jeg prøver å rydde unna støyet jeg har selv skaffet meg i løpet av år. Og forhåpentligvis føre til mere harmoni i mitt liv.





Et litt jordnært eksempel på kvalene til en nybakt minimalist: fine, fine håndlagde kopper. Jeg har 8 av dem, hadde ikke hjertet å kaste.  Bruker aldri. For når vi drikker kaffe, velger vi alltid andre kopper, de enkle, hvite fordi kaffen smaker best av dem. Og disse?








fredag 23. januar 2015

Prosjekt Silver Hair - oppdatering

Jeg må innrømme at prosessen pågår i siruptempo. Det er rundt 3,5cm sølv som nå er  kommet frem. Resten er ikke verdt å snakke om, fordi det er en katastrofe!

Min taktikk er å bruke mye lue. Det er 3-4 forskjellige som jeg stadig bytter på.  Jeg er såpass oppvakt, at jeg registrerer mange unge mennesker som bor i  luer døgnet rundt.
Hvorfor ikke hive seg på denne trenden? Det eneste problemet er at jeg er forferdelig varm av meg og luer får meg til å koke...

Jeg besøkte min frisør, her i utlendighet, og gjennomførte en kamp på død og liv med henne, som sier seg helt uenig i mine planer. Til slutt, gikk hun motvillig med saks på mitt hår, klipte det enda mere opp og leverte en minikolorasjon, for å lage kaldere reflekser i håret, som bedre spiller med sølv. Dette besøket ble en riktig nedtur, for håret mitt, fullstendig ødelagt av farging, tok til seg bare de mørke pigmentene og jeg ble riktig mørk, noe jeg ville selvsagt unngå. Sølvet, mitt trofe, er heldigvis uberørt og jeg gikk rett hjem for å starte vaskeprosesser, for denne fargen sitter visst ikke noe særlig.

Og der er jeg nå. Klipt opp som en kylling, tofarget men ikke knekt i min tro på å bli sølvkvinne. Da er det bare å vente videre. I mellomtiden får jeg fortsette å skrive denne bloggen, som skal være min følgesvenn gjennom prosjektet "sølv".

Her er jeg og lua




Og her er drømmen:





Et stykke å gå, i hvertfall et år til.


tirsdag 20. januar 2015

Hva er androgyn stil?


Ordet "androgyn" kommer fra gresk og refererer til kombinasjon av mannlige og kvinnelige karakteristikker. Kort og godt; en herreinspirert stil.

Jeg synes den er spennende og tenker da på Marlene Dietrich, den mystiske, tyske sangerinnen som levde fra 1901 til 1992.

Hun ble verdensberømt som skuespiller og kabaretsangerinne, som brøt med sitt hjemland på grunn av den nasjonalistiske maktovertakelsen. Marlene Dietrich ble amerikansk statsborger og opptrådte for amerikanske styrker i Europa under II verdenskrig.

Marlene, Den Blå Engel (filmen som gjorde henne berømt) hadde en helt spesiell klesstil, som vi ikke nødvendigvis må mene så mye om. Vi kan bare titte på og beundre denne kvinnen, som sang seg inn i hjertene på mange unge soldater med sin Lili Marlene.








Her er dagens utgave av den stramme, androgyne stilen. Denne stilen inngår igrunn i basisgarderoben som jeg brenner for. Hvitt, herreinspirert skjorte, dressbukse - men det fineste av alt er den løse, sorte sløyfen. 



fredag 16. januar 2015

Vi er som vi er - riktig klær for en større mage

Mine damer - jeg er ute på glattisen med bloggen min, jeg vet det og det er spennende!

Motivasjon min er å gi dere og meg selv noe å tygge på i klesvalgene og inspirere kvinner 50+.

Vi er som vi er - lave, lubne, høye, radmagre, vi har mage, lår og rompe og er flate eller drar på store bryster og valker, vi blir rynkete og håret grånes. Men vi har også bra sider, som fin holdning, pene øyne, en eksisterende midje eller sterke ben.

Aksept for alder og  ikke tviholding på ungdommelig utseende, er krav nr 1. Vi er som vi er og det er vårt eneste og beste utgangspunkt for valg av stilen vi trives med.


Så  helt konkret: hvordan kler jeg meg når magen er større en det jeg liker?

 Her er forslag hvor alle plagg er deler i basisgarderoben:

  • klærne skal være enkle i fasong og løse
  • spill på fargene i tøyet. Bruk gjerne antrekk i lignende fargeskala - for eksempel grå nyanser,       mørkere og litt lysere.  Da virker vi høyre og magen skjules noe
  • en lang og løs kardigan, lang overdel (skjorte eller trøye) som dekker rompe og smale eller smalende bukse. Sko: det er alltid bra å komme opp på litt høyre hel, men tenk på hva du orker å gå med. For den kalde årstid, for eksempel skoletter, som ikke er helt flate






en poncho er et genial plagg over en smal bukse i lignende farge







en lang og løs cardigan til kjole, helst i lignende fargenyanser. Kjolen bør være mørkere enn cardigan og lengden må ikke gå over skoletter





behagelig storgenser over et smalt skjørt




Bildekilde 1,2,3,4,5: Pinterest

mandag 12. januar 2015

Bygg opp basisgarderoben!



Klærne vi bruker forteller en god del om oss. De er en beskjed til omverden om oss selv. Hva ønsker vi å si til våre omgivelser?

Hvor lærer vi dette, hvilke inspirasjonskilder bruker vi, hva eller hvem er våre rådgivere? Blader, tv-programmer om mirakelforvandlinger, venninner eller flinke damer i butikker? Går det an å få et grep på dette ved å etterligne noen? Vil det gi oss et helhetlig svar  å følge opp litt her og litt der?

Vil vi bli sett på som:
Selvsikre? Fargerike inn i oss og utenpå? Feminine? Evig unge? Henger med og følger opp trender? Avslappede? Smarte?
Blåser i klær?  Forsiktige? Liker å synes? Redde for å synes? Intelektuelle? Seriøse? Morsomme?




Vel, vel, vel - jeg kan spørre og spørre om hva vi ønsker å si med klær, for ikke fortel meg at du ikke gjør det!

Hvordan knekke koden og få klærne til "samarbeider" med oss?

Jeg ble klokere da jeg forsto, at min nøkkel til kleslykken ligger i enkelthet, kvalitet ikke kvantitet, klassisk - ikke moteriktig (for et ord!), nedtonet fargebruk, og i det å ha en plan for basisgarderoben.

En plan for å unngå tilfeldigheter,sammensurium av stiler, bortkastede penger, dumme kjøp, uheldige sammensetninger og bugnende skap av alt og ingenting.

I tillegg møter vi utfordringer som en endret kroppsfasong og alderstillegg. Og økonomien spiller en viss rolle i valget av klesstrategien, ikke alle av oss kan eller vil bruke tusenvis av kroner på klær.

Så hvordan fungere bra i våre klær, være fornøyde med oss selv og gi en riktig beskjed om unike oss selv til omverden?




Her er et forslag:


  • lag en plan for en liten men effektiv basisgarderobe
  • finn ut av om du kler varme eller kalde farger og hold deg til din fargeskala
  • begrens fargebruk til sort, hvitt, marineblått, grått og beige
  • bruk farger i accenter (sjal, skjerf etc)
  • unngå impulskjøp og var streng med valgene dine
  • velg bra snitt og kvalitet på stoffet
  • kjøp klær som passer akkurat din kropp
  • prøv det du handler
  • dropp trender, sats på klassisk og enkelt
  • se for all del om hva du kan bruke av det du allerede har


Basisgarderoben består kun av tidløse klær av god kvalitet som varer lenge.  Noe bruker du hele året, noe er sesongbetont. Basisgarderoben din må bestemmes ut fra din alder, størrelse, kroppsfasong,  jobb og preferanser. Her er retningslinjene:

bukser:  smale jeans i blått og/eller sort, dressbukse, kanskje en lys bukse
skjørt: blyantskjørt, pentskjørt, kanskje et dongeryskjørt
kjoler: den lille sorte, en hverdagskjole
topper: flere pene t-skjorter, lys penbluse, herreskjorte i hvitt, cashmirullgenser med v-hals, mørk cardigan
jakker: skinnjakke, blazer, trenchcoat, klassisk ullkåpe, vinterjakke
sko og tilbehør - et stort tema som jeg kan ta opp en annen gang



Din base kan bestå av flere bukser enn skjørt eller omvent. Du kan satse på cardiganer og blazere i stedet for skinnjakke, om du føler deg vel i det. Vil du heller ha rund hals på gensere, dropp v-halsen, eller ha begge!

Men har du base i orden, hvor alle under- og overdeler går sammen, er du kommet laaaangt!

Du har klær for alle anledninger og kan sette sammen kombinasjoner. Heretter kan du kjøpe deler til basisgarderoben din etter planen.
Din basisgarderobe er et helhetlig utgangspunkt for at du skal føle deg vel og fornøyd med hvilken beskjed om deg selv du sender  ut i verden.

Bildekilde 1,2,3: Pinterest


















torsdag 8. januar 2015

Hverdagsklær - ha en plan!

Interesse for klær kan være så mangt. Min har med hverdagen å gjøre.

Helt ærlig, så har jeg hatt, gjennom livet, en gjennomsnittlig interesse for klær, som er blitt mere intens etter at jeg bestemte meg for å bli sølv (jeg misliker ordet "grå").

Prosessen "sølv" har trygget flere nye problemstillinger, som jeg har lyst til å ta fatt på her på bloggen Silver Life.

Jeg var inne på det å minimalisere skapet til en begrenset mengde plagg som fungerer bra i hverdagen.  Utarbeide en solid basisgarderobe og plusse på noen få effekter som gjør det hele mere variert og spennende.

En grei eller vanskelig oppgave?

Hva skal jeg si? Jeg lever ikke spesielt  glamorøst liv. Det dreier seg om å ha det behagelig hjemme, behagelig og varmt på mange daglige tur med hundene og når jeg er så heldig at jeg kan hente barnebarnet i barnehagen, behagelig på våre lange kjøreturer mellom to land. Og jeg ønsker også ha det behagelig når jeg tar imot besøk eller selv går ut for å møte mennesker. Og jeg vil ikke se ut som en spøkelse for min mann heller, men fortsatt liker å ha det komfortabelt.

Denne livsstilen kan fort bety masse deilige, slaskete tøy som ikke strammer noen steder, en samling som lite ligner på fransk chic, som jeg er veldig begeistret for. Kan, men må den?

I Norge, når man lever på et lite sted som vanskelig kan kalles for "urbant", er det få krav til eleganse. Hos oss blåser det stortsett hele året og det er ikke overdrevet. På broen mellom Jeløya og Moss kan man blåse bort på de harde dagene. Det regner selvsagt en del og på vinteren er det glatt på fortauene. Det er ofte surt, for vinden forsterker de få plussgradene, som vi har i kystklima.

Jeg tror at jeg er inne på noe, når jeg fortsatt mener at et enkelt liv kan leves fint og behagelig med klær som holder kvalitet og matcher bra i farger og i tillegg - ser bra ut.

Jeg vil jo gjerne se godt ut for meg selv i hverdagen, om jeg bare rusler til Kiwi for å handle, går tur med mannen min eller møter en venninne på en cafe.

Dette gidder jeg! Dette ønske skal ikke vokse ut av dimensjoner, gå på bekostning av min videreutvikling eller overta som eneste interesse. Det dreier seg om å ta de riktige valgene, når jeg først er ute og handler tøy etter den spikrede planen min. Og plassen i skapet har jeg nok av, ettersom alt som ikke bruktes og ikke passet er borte, en gang for alle, takk, Fretex!








                                           Bildekilde: Pinterest

Ut med tilfeldighetene og inn med en ordentlig klesplan. Denne planen har ingenting med mote og trender å gjøre. Bare med det å føle seg vel og stråle litt i hverdagen. Og det vil jeg gjerne!






mandag 5. januar 2015

Disiplin og samvittighet i hverdagen.

Disiplin. Smak på dette ordet. Her er det ikke prat om militær- eller skoledisiplin. Men egen disiplin i hverdagen, fraværede i mitt liv.

Jeg forbinder ordet med livslange forsøk på å ta meg sammen og gjennomføre mindre og større prosjekter som krever min fulle oppmerksomhet og fokus her og nå.
Resultatløs kamp, dessverre.

Det er så enkelt: avslutte et gjøremål for å gjennomføre et annet. Her og nå. Lett eller vanskelig?

Småting:pusse støvletter regelmessig, sy på den øverste knappen i kåpen, finne solbriller som forsvant en gang i august, rydde i telefonlisten på mobilen, levere et smykke til reparasjon, ordne i potterotet på verandaen, bytte pære i lommelykten jeg trenger for å plukke opp bærsjen til bikkjene i mørket.

Større ting: avsette en halv time daglig til trening, besøke en slektning jeg har ikke sett på flere år, planlegge detaljer til en sommerreise, lære meg livreddende behandling for hjertestans, lære meg utenatt et vers hver dag for å trene hukommelsen.

Utvalget av "ting å gjøre" er tilfeldig og ikke fullstendig,

Men livet går jo sin gang uten påsydde knapper og blankpussede sko, uten en godt planlagt reise, uten mine ferdigheter som livredder, for jeg er ganske god på å organisere hjelp.

Det går greitt med skippertak, det funker fint med ferietilfeldigheter, om jeg må så får jeg gjennomført ting ganske kjapt og fokusere til tusen. Jobber utmerket under press. Jeg tar meg fint sammen når jeg må.

Ikke det at jeg mener at disiplin i livet er overflødig, men den genererer så mye dårlig samvittighet, at det er på tide å avslutte drømmen om å gå som på skinner og heller fortsette å sortere gjøremål etter viktigheten i øyeblikket og lysten.

Dette sier jeg i starten på mine sølvår, synes dere jeg er kommet et lite stykke på riktig vei?