tirsdag 30. desember 2014

Sist i 2014

Silver Life og meg tok med oss prosjektet sølvhår og reiste hjemmefra hjem.

Blogging går litt tregere rett før jul.

Men jeg har forventninger til  2015 og meg selv, på tross av at det er kjemisk rent for forsetter for det nye året.

Mitt eneste mål er å være med.
                                 
La oss alle ha mange gode dager!


tirsdag 23. desember 2014

Varme minner

Til dere, kjære sølvjenter!
Jeg vet, jeg vet - lille julften idag, fortsatt mye å gjøre, ansvaret for vellyket jul, matlaging, innkjøpene, planlegging av juledagene hviler på dere. Fortsatt.
Jeg skulle ønske, at dere likevel får litt tid til dere selv, koselige stunder inn i mellom, venlige hendelser, varme, vakre øyeblikk, fine minner.
Jeg har et lite, gammelt minne, som dukker opp med juletrærne som pyntes i de tusen hjem. 

Jeg er en liten jente på 4-5 år. Juletre pyntes i stua, med glasskuler, englehår og lyslenke. Vi er ikke bortsemt med lys, det er lite av det, strøm koster penger, så vi lever i dunkelhet for det meste.  Mor pynter treet om kvelden, etter at barna er jaget i seng. Det skal være overraskelse til neste morgen og vi får ikke være med. Men jeg har utsikt fra sengen. gjennom to par, ruglete glassdører til treet. Øynene glir igjen, jeg holder meg våken lenge, jeg vet hva som foregår i stua og plutselig - ser jeg mange fargede lamper lyse på treet, de er utydelige gjennom det ruglete glasset, men akk! så himmelsk vakkert. Å, lykke! Ingen tanker i hodet, ingen bekymringer, bare pur lykke av lyset som tennes.

God, god jul til dere alle!





fredag 19. desember 2014

Advent

Silver Life betyr en god del julefeiringer og varme minner om denne høytid. Erindringer fra år som er gått. Kjære og nære mennesker som ikke er med lenger. Lukter, stemning, sanger, lyset og forventninger.
Hvordan er det mulig å beskytte de minnene og gå gjennom denne tiden med varme og glede i hjertet uten å få alt ødelagt av denne massive kommersialisering vi er utsatt for?

Hvordan er det mulig å la være å delta i denne grådighetsfest, falskhet og hyl fra alle de som skal selge oss noe til jul?

Hvordan er det mulig å beholde ro og verdighet uten å fornærme noen av valgene, som innebærer det å melde seg ut og stikke fra dette kaoset? Få være i fred, vente uten kaving, nisser og kjøpepress?

Jo, jeg har testet noen metoder, som fungerer bra.


  •  gi av seg selv til de vi elsker
  •  omfavne i hjertet de som ikke opplever kjærlighet, både folk og dyr
  •  lage plass i tankene for verdensfred
  •  pynte hjemmet med lys og dufter
  •  slå av tv-en
  •  lytte til musikken som betyr noe for meg
  •  lese stoffet som beriker meg
  •  lage plass til gode samtaler
  •  være mye ute og se naturen i desember
  •  kose meg med mat og drikke som er forbeholdt julen
  •  la meg inspireres av mennesker som skaper noe
  •  ikke miste en eneste dag uten en god stemning i hjertet




Har jeg glemt noe?

Ønsker dere en god stemning i adventstiden



















onsdag 17. desember 2014

Hva er viktig?

Sølvhåret vokser frem! Det synes ikke så godt på bildet ennå, takket været frisørens lysningstriks, men det kommer og etterveksten har aldri vært så stor. Men den skal få være i fred, for i mitt liv som sølvkvinne, blir det ikke ofret en ny tanke på ny kjemisk behandling.

Selvsagt er vi opptatt av utseende alle sammen, og tankene om hva "vil mine omgivelser si" dukker opp fra tid til annen. I neste øyeblikk vet jeg at mine omgivelser er mest opptatt av seg selv og sitt og at det spiller absolutt ingen rolle for folk, hva jeg har på hodet.

For jeg har en venninne som snart skal få oppleve, i takt med cellegiftbehandling, at håret blir helt borte for en stund. Og det er ganske likegyldig i forhold til den livreddende behandling. Det spiller virkelig ingen rolle, det eneste som hennes omgivelser bryr seg om, er at hun kommer tilbake helt frisk og kan fortsette å være en venn, kone og tante og glede alle med å være der for oss og at alt blir som før.

Selvopptatthet er et fenomen vi møter hos andre og oss selv, men hvis det settes i forhold til de store og viktige tema i livet, må det vike unna. Hvis det ikke gjør det, så er det noe alvorlig galt.

Foran mitt sølvhår, går det så mye annet og så mange mennesker, at det blir nesten litt latterlig å holde fokus på det. Men det er en liten milepæl i livet, en liten markering av en endring, "tenke nytt og anderledes" at det kanskje er verdt litt plass i en sølvblogg. Og meningen er å få flere til å bytte fokus mot andre utfordringer.






søndag 14. desember 2014

Silver Life = Enklere Liv

Heldigvis, har jeg mitt ord om enklere liv på det tørre.

Sommeren i fjor, har vi flyttet til en leilighet 3 ganger mindre enn den vi bodde i en del år. Vi fikk ca 4 måneder på å finne ut hvordan er det mulig å redusere  for å flytte.

Det var først da at vi skjønte hvilket mareritt vi skapte for oss selv gjennom tiden, ved stadig å plusse på flere gjenstander, uten å legge merke til det.

I en stor leilighet, hvor vi hadde riklig med skap og hyller og boder med enda flere skap og hyller og gararasje med ekstra stor bod og nye løpemeter med hyller, virket det ikke som om ting tok overhånd. Jeg tørr ikke en gang tenke på dere som bor i store hus med både kjeller og loft!

Så hvordan starte pakkingen? Jo, vi handlet pappkartonger og begynte på pakkeprosessen 4 måneder før flytting. Det rare var at vi fungerte bra uten ting som fikk plass i 60 (!) pappesker. Vi levde som normalt, lagde alle måltider, tok imot gjester, gjorde alle nødvendige jobber i huset og i hagen, UTEN ting som ble pakket ned i kartongene.
Klær, sko, håndklær, sengetøy, ekstra dyner, spisebestikk, te-, kaffe- og sommerserviser, glass i forskrekkelig mengder, kjøkkenytstyr og kjøkkenmaskiner, blomstervaser, lysestaker, lamper,kunst, bøker, blader, fotoutstyr, datautstyr. Alt fant plass i pappesker og vi savnet INGENTING i vår daglige liv.

Og det var bare prat om småting. I tillegg hadde vi jo møbler og mengder utstyr som vi også måtte ta standpunkt til og flytte på.

Det ble mange annonser på Finn, utall kjøreturer til fretex, flytting av saker til vår leilighet i utlandet, leveringer til familie og venner - flere måneder intens jobbing - for å bli kvitt de godene, som vi har klart å pådra oss i det stille gjennom en del år.

Da vi til slutt flyttet, måtte vi hjelpe oss med en leid kontener, for på tross enorme reduksjoner, satt vi fortsatt med for mye. Og det var for mye av alt i vår lille leilighet og arbeidet med gjøre livet enklere måtte fortsette.

Idag har vi det fint og luftig, hver eneste lille tingen har sin plass, vi klarer oss med 3 små skuffer på kjøkkenet og 4 enkle skap som ikke er fylt til randen. Vi har akkurat nok av alt, det er lyst og hyggelig og vi trives bra i vår lille leilighet. Innkjøpene er godt planlagt og gjennomtenkt fordi det ikke er plass til å stue vekk ting. Vi har frigjort tid og plass i livet vårt for gjøremål vi setter pris på og vi føler ikke et sekund tristhet fordi vi byttet et "stort" liv til enklere.

Forståelsen for mindre forbruk er nå på plass.

Og hvis jeg plager dere med å skrive om en liten garderobe, så vet dere nå hvorfor!

Nå i førjulstid har vi stående et fint skjærebrett på spise- og arbeidsbordet som rommer all julepynten vår og som skaper trivsel i mørke dager.  Og det holder - det er jul nok for oss!












fredag 12. desember 2014

Lete etter fortiden


På en tur til Krakow med mine fotovenninner, traff vi på en nydelig gammel dame. Hun tiltrakk seg vår oppmerksomhet på gaten med sitt varme smil og åpenhet. Hun likte å prate med oss og fortelle om seg selv. I tillegg syntes hun at det var stas å bli fotografert og poserte gjerne.
Vi befant oss i Krakows berømte jødekvarter, Kazimierz, hvor vi tilbrakte flere spennende dager av vårt opphold i byen. På spørsmål om hva hun gjorde der, fortalte damen at hun leter opp adresser til leilighetene, som hun bodde i som ung. Hun ville kjenne igjen stemningen fra mange år tilbake, se kjente porter og oppganger og lete etter skygger av menneskene hun kjente en gang.
Det var en liten, varm episode, som jeg hadde lyst til å fortelle om på en fredag. God helg, Damer!




onsdag 10. desember 2014

Minimalisme og fransk chic for oss?

Jeg er helt nødt å nærme meg tema om den franske chic'en, nå som det er høytid og klesskap med dets innhold er hot ingrediens i livet
.
Det er vanskelig å forklare essensen i den franske chic'en, men jeg har funnet et bra forsøk på beskrivelsen:

to venninner skal på samme fest. Den ene trenger flere timer på forberedelser. Hun velger kjole, sko (begge bytter hun i siste liten) og bruker laaaang tid på negler, hud og hår. Avtalen er å hente den andre kvinnen og gå ut sammen. Venninnen åpner døren med gulrot i hånden - hun har glemt tiden. Hva??? Men vent bare et lite øyeblikk, sier hun. Hun er kledt i en dressbukse og kashmirgenser, klær hun idag brukte på jobben.  Hun løsner hestehalen og rister et par ganger på hodet,  Bytter til høyhælede, sorte sko og griper tak i en fin clutchveske. Til slutt litt parfyme bak øret og rød leppestift metamorfosen tar 3 minutter. Og hun er flott, naturlig og avslappet elegant. Hun er oh-la-la!


Nettopp, damer.

Dette krever selvsagt bra grunnlag fra før. En gjennomtenkt, liten garderobe i få farger, kvalitet fremfor kvantitet, de få plaggene passer med hverandre - alle underdeler med alle overdeler kan brukes om hverandre - og "pynt" består av noen få, små accenter, som et lite silkeskjerf, et smykke eller en fin klokke. Sko av bra kvalitet (ikke nødvendigvis med skyhøye hæler), en liten skinnveske som passer godt i hånden. Håret er bra klippet og lett å ordne, make-up diskre og leppestiften i frisk farge, velstelte og korte negler med bare et strøk gjennomsiktig neglelakk. Jeg skal også skrive om den ene, sorte kjolen som kan tjene oss gjennom de fleste være-fin anledninger. En drøm i all enkelthet , spør du meg.

Tenk på det neste gang dere skal i butikker, vær kresen, planlegg nøye, Kom heller hjem med et plagg som er bra og passer til det du har fra før. Hopp bukk over kjøpepress på grunn av salg og lave priser. Ha en enkel plan i hodet, hold deg til den. Du trenger hverdagsklær som du kan forvandle til finere antrekk med accessories og ikke mengder av "fine" klær som bare henger der og er ubrukelige når det gjelder.

Der fikk jeg sagt det, men kommer tilbake flere ganger til minimalistiske tanker om garderoben som er fin til oss, 50+.


P.S. Jeg har aldri klart å bli inspirert av moter visst av modeller. Dessverre. Mens denne damen taler til meg.
Margret Howell, av ukjent fotograf


mandag 8. desember 2014

Miniforslag og en liten apel


Forslaget for minigarderobe i kald fargeskala må vente, ettersom det bare er 2 uker til jul og den norske verden satser heller på maksimalisme.

Men planer om å skrive om en liten men velfungerende garderobe står fast og det kommer.

Min stemme om mindre er tynn i det mektige jule-kjøpe-koret, men forsvinner ikke av den grunn.

 Jeg forkaster julehandelen som forlystelse og som et helt umulig alternativ til desemberkos.

Det lille dagslyset vi har i desember, stenger av tidlig på ettermiddagen, med spektakulære finaler, som ender med en del foto i mappen "stemning".
Senere overtar levende lys, som skaper stemning resten av kvelden.

I den forbindelsen har jeg en liten apel: kjøp  Svanemerkede lys som er laget av ordentlig stearin uten palmeolje. Spar hjemmet og miljøet for usunn utslipp!

Til slutt, en liten episode, som rørte meg.
Vi var på tur en ettermiddag og fulgte med en flott solnedgang mens vi luftet bikkjene. 



I parken satt et par ved et kaldt utebord og drakk kaffe fra en thermos. Afrikanere.
Der satt de to og drakk kaffe og så på solnedgangen. 









  














fredag 5. desember 2014

Prosjekt "bli sølv" del 1


Dagen er kommet, ingen vei tilbake.

Jeg skal få min naturlige hårfarge, koste hva de koste vil, uansett hva den fargen nå er, etter fargebehandling halve livet.
Dette er annonsert til de fleste kjære og kjente, mest for at jeg selv ikke skal mygge ut av prosjektet.

Men, akk, frisørdamen som skulle utføre de første bli-grå- trinn på mitt hode, gjorde hva hun kunne for å så rettferdig tvil i min sjel. Hun avlyste timer hele 2 ganger. Til slutt,i full  desperasjon,  grep jeg tak i den første hårkunstner i min vei og fikk full uttelling. Hun hadde ledige akkurat de to timene, jeg trengte.
Endelig satte jeg meg der jeg skulle, på en frisørstol, med store speil rundt meg,  en bunke med blader foran meg og tilbud om rykkende varm te. Vi lagde i felleskap en fin hårplan og brukte mye energi på å prate om mine følelser i omlag ett år frem i tiden.
Stemningen var litt som "bøddel, gjør din plikt" og storslått håramputasjon har startet. Resten av ritualet er vel hemmelig, men jeg kom ut av det ganske lys og fornøyd.

Og nå er det bare å vente på det sølvet, som heldigvis vokser raskt ut på mitt hode, men ikke raskt nok for at jeg glitrer med sølvhår til jul, nei, nei.

Men lykken er stor ved tanken på aldri mere måtte gjennom tilførsel av kjemiske kraftsaker til min hud og mitt hår og befri meg fra ettervekstterror, ganske enkelt. Og for de oppsparte midlene  hos frisøren, skal jeg sørge for at mitt klesskap blir til minimalisisk fransk chic-garderobe, til den nybefridde kroppen min.





torsdag 4. desember 2014

Julekalender hver dag







Hva gleder meg i mørke desember? Det er mye, men akkurat nå er det veldig flott, mens verden kjaser og maser med juleforbredelsene, å følge med himmelen på ettermiddagen, når solen går ned. Hver eneste dag, så sant det er klart.




tirsdag 2. desember 2014

Desember - en tenkemåned også

Første post på bloggen Silver Life handler om valg av basisgarderobe til oss, som fortsatt er noe usikre på hvordan et fungerende skap skal se ut.  Gjør valgene enklere, bytt kvantitet mot kvalitet og føl deg vel i farger som kler oss.

Opprydding i klesskapet er en grei start til en større aksjon, retningsvalg som bringer meg til enklere liv. Det må dukke opp flere tanker i hodet underveis, når jeg opplever en bra resultat på forenkling av klessystemet.




Denne forenklingen krever at jeg faktisk tar stilling til overflødige ting, som jeg ideelt sett, kvitter meg med.

Hva med å sjekke kosmetikkavdelingen, med all gammel og urørt sminke, dårlige og halvbrukte hårprodukter, kremer og lotions fulle av stoffer som jeg egentlig ikke ønsker å ha på huden?

Hva med smykkene, som henger på kroker på badet og soverommet, og bugner i glassboller, skuffer og i stygge smykkebokser og som jeg aldri kommer til å henge på meg, fordi de er blitt stygge, defekte og helt meningsløse?

Tingenes tyrani rammer oss først ved oppussing eller på flyttedagen, eller når vi ganske enkelt leter etter noe.  Kanskje vi skal hverken flytte eller pusse opp, men vi kan alltid tenke over det å gi oss selv rom og luft, som vi kan bruke til ... å leve.

Ønsker dere en fin dag og lun kveld med lys og varme Og husk: